Denne kommentaren er skrevet av Stig Morten Kristensen, daglig leder ved Sállto bidumsáme guovdátj og redaktør for Sállto Avijjsa. Kommentaren er forfattet av en redaksjonell medarbeider og gir uttrykk for skribentens egne holdninger.
Vårt Hjertespråk fortjener…....
I Salten står vi midt i et veivalg. Kommunene i det tradisjonelle pitesamiske området – fra Fauske til Rana – må nå ta alvoret innover seg: Pitesamisk språk er i ferd med å forsvinne.
Ikke fordi språket mangler verdi, og ikke fordi viljen til å ta vare på det er fraværende – men fordi de som kan handle, fortsatt nøler med å ta ansvar.
Saltdal kommune har vist at det er mulig. Ved å gå inn forvaltningsområdet for samiske språk har de tatt et konkret ansvar for både nordsamisk og pitesamisk.
Det er vanskelig å forstå hvorfor nabokommunene fortsatt venter med å sette i gang prosesser for selv å bli en del av forvaltningsområdet for samiske språk. Jeg er ikke i tvil: Skal pitesamisk ha en framtid i Salten, må flere følge etter – nå.
Et samisk språk som hører hjemme i Salten
Pitesamisk er verken fjernt eller perifert. Språket har dype røtter i Beiarn, Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy og Fauske – samt i deler av Bodø og Rana. Dette er vår felles historie. Likevel står de fleste av disse kommunene fortsatt utenfor språk forvaltningsområdet. I praksis betyr det at ansvaret skyves til side. Jeg kaller det ansvarsfraskrivelse.
Forsoning krever handling lokalt
Mye har blitt sagt om forsoning de siste årene. Men forsoning skjer ikke gjennom ord alene. Sannhets- og forsoningskommisjonen var tydelig: Samiske språk må styrkes dersom vi skal rette opp skadene etter fornorskningen. Dette ansvaret ligger ikke bare nasjonalt. Det ligger også lokalt – i kommunestyrene i Salten.
Å bli språkforvaltningskommune er ikke en byrde. Det er en investering
Det er selvsagt forståelig at kommuner ønsker å vurdere konsekvenser før de tar store beslutninger. Men mye av motstanden mot å starte prosessen med å bli språkforvaltningskommune bygger trolig på misforståelser. Derfor vil jeg være tydelig:
Å gå inn ordning utløser økonomiske tilskudd som kan brukes til å bygge opp språkarbeid lokalt. Erfaringene fra Saltdal viser at dette ikke er en utgiftspost, men en investering i kompetanse, aktivitet og identitet.
Samtidig gir det innbyggerne viktige rettigheter – retten til å bruke språket sitt og møte det i det offentlige rom. Det skaper tilhørighet og bygger stolthet.
Og ikke minst: Kommunene blir del av et faglig fellesskap. Erfaringer fra andre områder viser at målrettet arbeid faktisk gir resultater.
Alternativet er at pitesamisk gradvis forsvinner – og til slutt ender opp på UNESCO’s liste over utryddede språk.
Et valg for fremtiden
Dette handler ikke om høyre eller venstre. Det handler om barn og unge som står i fare for å miste språket sitt før de i det hele tatt får muligheten til å lære det. Det handler om stedsnavn som bærer våre forfedres historie – og som nå står i fare for å bli tause. Det handler om en samisk kultur som fortsatt lever, men som ikke overlever dersom vi skyver ansvaret foran oss.
Og nettopp derfor må flere følge etter.
Saltdal har vist vei. Nå må Beiarn, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Fauske, Bodø og Rana gjøre det samme. Pitesamisk – bidumsámegiella – er en uerstattelig del av språkrikdommen i Salten. Det har det vært i generasjoner.