TRONDHEIM (21. mars 2026): Med applaus og enstemmig vedtak har Kirkemøtet opprettet en ny samisk kategorialmenighet for pitesamisk og lulesamisk språkområde. Dette betyr at pite- og lulesamer over hele landet nå får et eget kirkelig fellesskap – uavhengig av bosted.
– Jeg er rørt. Dette er både historisk og gledelig, sa biskop Svein Valle (Sør‑Hålogaland) etter avstemningen. – Vedtaket gir rammene for å bygge pite- og lulesamisk kirkeliv framover, og det betyr mye for forsoningsarbeidet. Jeg vil takke både komiteen og Kirkemøtet for at vi er kommet hit. (kirken.no).
En menighet for alle pite‑ og lulesamer – uansett bosted
Den nye menigheten blir landsdekkende og knyttes ikke til én kommune, men skal favne alle som snakker pitesamisk eller lulesamisk – språkgrupper som i dag er spredt over store avstander. Hamarøy er den eneste kommunen med lulesamisk som offisielt språk, og har spilt en viktig rolle i arbeidet fram mot vedtaket.
Leder i Samisk kirkeråd, May Bente Jønsson, understreker betydningen av dagens beslutning:
– Jeg er veldig positiv til opprettelsen av den nye samiske kategorialmenigheten. Dette er et riktig og viktig steg. (kirken.no).
Et løft for truede språk
Både lulesamisk og pitesamisk regnes som truede språk etter flere generasjoner med fornorskning – en prosess også Den norske kirke tidligere deltok i. Rundt 500 personer antas å være førstespråkstalere av lulesamisk i Norge. For pitesamisk finnes bare en håndfull morsmålsbrukere igjen på norsk side. Salten-regionen er det eneste området i landet der språkene tradisjonelt har vært i bruk.
Derfor blir vedtaket sett som et gjennombrudd:
Den nye menigheten skal kunne tilby gudstjenester, dåp, konfirmasjon, vielser og sjelesorg på pite‑ og lulesamisk der medlemmene ønsker det. Samisk kirkeliv i Nord‑Salten har allerede vist at dette betyr mye. Siden 2021 har et eget lulesamisk kirkelivsprosjekt med prest og menighetsrådgiver skapt mer aktivitet – fra pitesamiske gudstjenester til lulesamiske ungdomssamlinger.
Et viktig steg i forsoningen
Sannhets- og forsoningskommisjonen konkluderte med at kirken tidligere var en aktiv del av fornorskningen. Opprettelsen av den nye menigheten er et av de første konkrete tiltakene i kirkens oppfølgingsarbeid.
– Kirken skal være et sted der alle kan bruke sitt språk og sin kultur. For oss betyr vedtaket at vi ikke lenger står alene, men får et fellesskap der troen kan leves på vårt eget språk, sier en lokal kirkegjenger som fulgte debatten på Kirkemøtet.
Inspirert av sørsamisk suksess
Erfaringene fra Saemien Åålmege, den sørsamiske menigheten etablert permanent i 2015, har vært avgjørende. Den sørsamiske modellen har vist at landsdekkende samiske menigheter fungerer i praksis – også med medlemmer langt utenfor tradisjonelle språkområder.
– Saemien Åålmege har fungert veldig godt i over ti år, med medlemmer fra hele landet og til og med én på Gran Canaria, sier Jønsson til kirken.no. Hun forteller at pilotprosjektet for den nye menigheten allerede er i gang i tett dialog med sørsamisk kirkeliv. – Jeg tror dette blir en god sak. Dette kommer til å bli kjekt!
Den tredje kategorialmenigheten i Den norske kirke
Fra før har kirken to slike landsdekkende menigheter:
- Døvekirken – etablert i 1894, med norsk tegnspråk som liturgisk språk.
- Saemien Åålmege – sørsamisk menighet opprettet i 2015.
Den nye pite- og lulesamiske menigheten blir den tredje. Kirkerådet skal nå fastsette dato for oppstart og lage vedtekter innen 2027.
– Et åndelig hjem for framtida
For mange oppleves vedtaket som en milepæl.
– Språk handler om identitet og tilhørighet. Nå får vi en menighet som gjør at barna våre kan høre pite- og lulesamisk i kirkerommet og vite at dette også er deres kirke, sier en representant fra et samisk ungdomsmiljø i Salten.
Med dagens beslutning skriver Den norske kirke et nytt kapittel der mangfold, språkbevaring og forsoning står i sentrum.