Høsten 2026 gjennomfører Sametinget folkemøter i Vesthavet valgkrets som en regional oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Dette er en valgkrets som i vesentlig grad omfatter pitesamiske og lulesamiske områder.
Erfaringene fra sørsamisk valgkrets gir et tydelig signal: pitesamiske organisasjoner og enkeltpersoner må allerede nå formulere sine forventninger, prioriteringer og konkrete forslag til tiltak. Det som spilles inn i denne prosessen, vil få direkte betydning for politiske prioriteringer og ressursbruk i årene som kommer.
Erfaringene fra sørsamisk valgkrets: Et tydelig mønster
I sørsamisk valgkrets avdekket folkemøter og høringer omfattende behov knyttet til språk, rettigheter, institusjonsbygging og oppfølging av fornorskningens skadevirkninger. Sametinget varslet blant annet:
- styrking og etablering av språksentre
- arbeid for lovfestede rettigheter innen barnehage og opplæring
- styrket kulturminneforvaltning
- vurdering av drifts- og lønnsmidler til samiske organisasjoner
Sentralt sto også oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonen og forventningen om en nasjonal oppfølgingsplan.
Pitesamisk område: Et særlig ansvar og en særlig mulighet
Pitesamisk område har mange paralleller til situasjonen som ble beskrevet i sør:
- spredt bosetting
- få formelle samiske møteplasser
- svak institusjonell infrastruktur
- betydelig språksårbarhet
- historisk marginalisert tilstedeværelse
Spørsmålet er derfor ikke om pitesamiske forhold vil bli løftet, men hvordan de blir formulert, dokumentert og prioritert i den politiske prosessen.
Forberedelsesfasen må starte nå
Erfaringene fra sørsamisk valgkrets viser at:
- Innspill som er godt dokumentert, får tyngde.
Kartlegging av behov innen språk, kultur, møteplasser, rettighetsarbeid og reindrift må systematiseres. - Lokalt eierskap er avgjørende for institusjonsbygging.
Når Sametinget setter av midler til kartlegging av nye institusjoner, vil kriterier som lokal forankring og samarbeid med kommuner og fylkeskommuner bli sentrale. - Frivilligheten alene er ikke bærekraftig.
Sametinget har eksplisitt anerkjent at dugnadsbasert drift ikke kan være permanent bærebjelke. Pitesamiske organisasjoner bør derfor konkretisere behov for driftsmidler, lønnsmidler og mer stabile finansieringsordninger.
Pitesamiske behov blir politisk definert
Folkemøtene er ikke bare dialogarenaer. De fungerer som kunnskapsgrunnlag for budsjettprioriteringer, samarbeidsavtaler og rettighetspolitikk. Det som dokumenteres og artikuleres høsten 2026, vil prege Sametingets arbeid i flere år fremover.
Hvis pitesamiske miljøer møter uforberedt, risikerer man at:
- behovene undervurderes
- institusjonsbygging skjer andre steder
- språktiltak ikke dimensjoneres riktig
- rettighetsutfordringer ikke får nødvendig politisk trykk
Hvis man derimot møter forberedt, kan den regionale oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonen bli et vendepunkt for pitesamisk revitalisering, både for språk og kultur.
En strategisk anbefaling
Pitesamiske organisasjoner bør i løpet av våren og sommeren 2026:
- gjennomføre egne behovskartlegginger
- samordne innspill på tvers av organisasjoner
- etablere dialog med kommuner og fylkeskommuner
- formulere konkrete forslag til institusjoner, språkarenaer og finansieringsordninger
- klargjøre rettighets- og konsultasjonsutfordringer
Høstens folkemøter vil ikke være en start, men en milepæl i en allerede pågående politisk prosess. Vesthavet valgkrets står for tur. Spørsmålet er om de pitesamiske miljøene står klare.