Denne kronikken er skrevet av Stig Morten Kristensen, daglig leder ved Sállto bidumsáme guovdátj / Sti og redaktør for Sallto.no. Kronikken er forfattet av en redaksjonell medarbeider og gir uttrykk for skribentens egne holdninger.
En kirkegammen – et spørsmål om ansvar
Vigslingen av Norges første kirkegamme på Drag i Hamarøy i 2015 markerte et viktig veiskille i forholdet mellom Den norske kirke og samisk kultur. Daværende biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, beskrev hendelsen som noe av det sterkeste han hadde opplevd i sitt virke. Likevel står denne kirkegammen fortsatt alene i Norge. Det reiser et legitimt spørsmål om hvorfor et tilsvarende kirkerom ennå ikke finnes i pitesamisk område.
Et samisk kirkerom i praksis
Erfaringene fra Drag viser at en kirkegamme er langt mer enn et symbol. Den fungerer som et aktivt og levende rom for gudstjenester, kirkelige handlinger, konfirmantarbeid og undervisning, men også for samtaler, stillhet og personlig refleksjon. Gammen brukes av mennesker i ulike livssituasjoner og fungerer som et åpent og inkluderende rom der samisk byggeskikk og kirkelig praksis møtes på likeverdige premisser.
Kirkelig struktur krever fysisk forankring
Sør-Hålogaland bispedømme arbeider nå for å etablere en pite- og lulesamisk kategorialmenighet. Dette er et viktig og nødvendig grep for å styrke pite- og lulesamisk språk og kirkeliv. Samtidig må slike strukturelle tiltak følges av konkrete og synlige rammer. Uten fysiske rom som oppleves som samiske, risikerer arbeidet å bli abstrakt. En kirkegamme i pitesamisk område vil gi kategorialmenigheten en tydelig forankring og et samlingspunkt som bygger på lokal kultur og tradisjon.
Forsoning krever konkrete tiltak
Behovet for samiske møteplasser må ses i sammenheng med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og oppfølgingen av denne. Sametinget behandlet rapporten gjennom ni saker i plenum i 2024 og arbeider både for å sikre statlig oppfølging og for å styrke eget ansvar i reparasjonsarbeidet. Det er bred erkjennelse av at fornorskningen har skapt dype sår, og at veien videre krever mer enn gode intensjoner.
Som en del av oppfølgingen gjennomfører Sametinget regionale høringer i alle samiske valgkretser over en treårsperiode. Høringene skal avdekke behov for tiltak som kan bidra til revitalisering, bevaring og styrking av samisk språk og kultur. Et gjennomgående funn (til nå) er mangelen på arenaer for samisk fellesskap, særlig i områder der språk og kultur har vært hardest rammet.
Kirkegammen - et rom for språk, identitet og fellesskap
I denne konteksten må kirkelige rom forstås som mer enn et gudshus. Gamma kan også forstås som kulturell møteplass. En kirkegamme i pitesamisk område vil kunne fungere som et samlingspunkt for språk, identitet, tro og fellesskap, og gi rom for både kirkelig aktivitet og kulturell gjenoppbygging. Den vil være et konkret uttrykk for anerkjennelse og et bidrag til det pågående forsoningsarbeidet.
Hvem kommer til å se på dette som en mulighet?
Avslutningsvis er det grunn til å rette blikket mot kommunene, de samiske organisasjonene og samiske foreninger i pitesamisk område. Byggingen av en kirkegamme handler ikke bare om kirke- og kulturpolitikk, men også om lokal utvikling og vilje til ta ansvar.
Et slikt bygg vil kunne inngå som en del av kommunens identitetsbygging og være en attraksjon for besøkende som søker kunnskap om samisk historie, kultur og språk. Samtidig er det viktigste signalet ikke rettet mot turister, men mot den samiske befolkningen selv.
Det blir derfor spennende å se hvem som ser byggingen av en kirkegamme som en reell mulighet – både som et bidrag til lokalt reiseliv og som et tydelig uttrykk for at den samiske befolkningen tas på alvor. En slik satsing vil vise vilje til å omsette ord om mangfold, forsoning og anerkjennelse i konkret handling.