Ukedagene på pitesamisk
Pitesamisk har, i likhet med de øvrige samiske språkene, egne betegnelser for ukedagene. I likhet med mønstre som finnes i mange andre språk, benyttes både grunnformen (nominativ) og genitivformen av disse ordene, avhengig av grammatisk funksjon og kontekst. Grunnformen brukes typisk når ukedagen fungerer som et selvstendig leksikalsk oppslagsord eller subjekt, mens genitivformen forekommer når ordet inngår i uttrykk som angir tid eller tilhørighet, for eksempel i tidsuttrykk som «på mandag» eller «mandagens hendelser».
Her er en tabell som viser ukedagene i grunnform (ordet som står alene) og genitiv (ordet som viser eierskap eller tilhørighet):
| Grunnform | Genitiv | Norsk |
|---|---|---|
| mánnodak | mánnodaga | mandag |
| dijstak | dijstaga | tirsdag |
| gasskavahkko | gasskavahko | onsdag |
| duorastak | duorastaga | torsdag |
| bärrjedak | bärrjedaga | fredag |
| lávvodak | lávvodaga | lørdag |
| ájjlegisbäjjve | ájjlegisbiejve | søndag |
Grunnform vs. Genitiv
Pitesamiske substantiv for ukedager som mandag, tirsdag, onsdag, fredag, lørdag og søndag presenteres i grunnform og genitivform. Grunnformen er ordets rene form, mens genitivformen, som dannes ofte ved å legge til -a eller -ga, uttrykker eierskap eller tilhørighet, for eksempel “mandagens bok”. Denne genitivformen tilsvarer norsk ’s og brukes for å angi at noe hører til en bestemt dag. Grunnform er den “rene” formen av ordet – slik det står alene.
Bruk i setning
-
Grunnform: “Mánnodak girrje” → Mandag bok. (ordet står alene, ingen eierskap)
-
Genitiv: “Mánnodaga girrje” → Mandagens bok. (boken hører til mandagen, for eksempel i en ukeplan)