I det samiske samfunnet arbeider det mange ildsjeler. Men, hvor lenge kan vi lene oss på enkeltpersoners utrettelige innsats skal vitalisere og bevare språk og kultur? Erfaringene fra pitesamisk område og nettavisen Sállto.no viser med all tydelighet at dagens situasjon er uholdbar.
Når én person bærer alt: For kort tid siden ble det stille på Sállto.no, en viktig nettavis for det pitesamiske miljøet. Årsaken var enkel: den eneste ansatte ble sykemeldt på ubestemt tid. Dette er ikke et særtilfelle, men snarere et symptom på en gjennomgående utfordring i mange små samiske organisasjoner. Når én person bærer hele ansvaret, blir organisasjonen sårbar. Blir denne personen syk, slutter eller av andre grunner ikke kan bidra, stopper viktige aktiviteter opp.
Dette er ikke bare et spørsmål om bemanning, men om hvordan myndigheten har organisert arbeidet med å bevare og utvikle samisk språk og kultur. For mye ansvar havner ofte på for få skuldre. Ildsjeler bruker utallige timer – ofte ulønnet – på å holde hjulene i gang. Men hvor bærekraftig er dette på sikt?
En skjør balanse: Det pitesamiske samfunnet er et godt eksempel på denne skjøre balansen. Her har enkeltpersoner over lang tid lagt ned en formidabel innsats for å bevare både språk og kultur. Uten deres arbeid ville mye gått tapt. Men dette er ikke en løsning vi kan stole på i all framtid. Når ildsjelen blir borte, står hele miljøet i fare for å miste både språk, kultur og møteplasser.
Dette er ikke bare et pitesamisk problem, men gjelder mange små samiske organisasjoner over hele landet. De er livsviktige, men altfor sårbare for tilfeldigheter.
Myndighetenes ansvar: Løsningen er egentlig enkel, slik erfaringene fra Sállto bidumsáme guovdátj viser: Myndighetene må ta større ansvar. Det trengs forutsigbar finansiering og ressurser til å ansette flere, slik at ikke alt hviler på én eller to personer. Dette handler ikke bare om økonomi, men om å sikre fremtiden for samisk språk og kultur.
Hvis vi virkelig vil ta vare på samisk språk og kultur, må vi tørre å satse på folkene som gjør jobben. Det betyr at Sametinget og myndighetene må gi større og mer forutsigbar finansiering, slik at organisasjonene kan ansette flere og bygge sterkere miljøer. Vi kan ikke lenger la alt stå og falle på én ildsjel.