Og framskrittet må alltid gå foran. Det er tross alt det som skal redde framtida.
Framskrittet trenger vanligvis ikke tillatelse først, fordi det pleier å få tilgivelse etterpå. En sjelden gang går det riktignok litt for fort fram, og da koster det penger å få tilgivelse, sånn som i Fosen-saken. Men slapp av, snart blir det bare husket som en liten forsinkelse, om det huskes i det hele tatt.
I grunnen var Fosen-avgjørelsen en befrielse. Med den på plass, kan vi nemlig endelig si det som det er, etter førti år med pynteord og spill for galleriet: Bærekraft betyr egentlig økonomisk bærekraft, som betyr lønnsomhet.
Fosen-avgjørelsen er også veldig bra på den måten at den bekrefter noe som hittil bare har vært løse påstander, nemlig at samene egentlig får sine største inntekter fra tilskudd og erstatninger. Det skal mye til for at den påstanden avsannes for 2024, iallfall.
Med disse avklaringene på plass, kan vi fortsette å være liberale og moderne. (Det er selvsagt derfor vi må si ja hver gang framskrittet kommer. Å bli oppfatta som gammeldags er jo noe av det skumleste i verden.)
Egentlig er det veldig bra at det grønne skiftet kan industrialiseres. Det finnes knapt noe som er moderere enn industri, og da må vi alltid si ja til det, og dermed må vi si ja til det grønne skiftet. Så kan vi være både liberale og moderne, og grønne i tillegg. Hvis det grønne skiftet ikke var så industrialiserbart og moderne, kunne det derimot ha vist seg vanskeligere å gjennomføre, og det vil vi vel ikke? For vi er jo opptatt av klimaet, ikke sant?
Og så må du huske på det, Ella Marie, at når ni milliarder mennesker skal være på internett døgnet rundt, så trengs det en del strøm. For at unge aktivister skal kunne bruke tiktok til å spre det viktige budskapet sitt, trengs også strøm. Og det trengs datalagerplass. Og de store datalagrene må selvsagt drives med miljøvennlig energi, og da trengs det kraftutbygging. For NVEs beregninger viser at når Norge skal satse på datalagerindustrien (det er moderne, det!), da går vi med strømunderskudd hvis vi ikke forter oss å bygge ut kraftforsyninga, og da trengs det vindkraft (og ja, det er moderne det også, heldigvis, for da kan det satses på).
Du vet jo også det, Ella Marie, at det er veldig moderne og miljøvennlig med digitale løsninger, for da sparer vi en hel masse papir. Så da slipper vi bruke så mye skog til papirproduksjon. Vi kan heller hogge ned skogen for å bygge datalager der, og så kan trærne brukes til noe helt anna enn papir, siden vi kan bli enda mer heldigitale enn før. Det er moderne og miljøvennlig, det!
Og til slutt, Ella Marie, så er det vel på tide å se litt nærmere på disse bærekraftsmålene til FN. Nå som vi endelig får si rett ut at bærekraft egentlig betyr lønnsomhet, så kan vi vel likegodt døpe dem om til FNs lønnsomhetsmål, og så kan vi se på hvilke av dem som er reelt sett gjennomførbare innen 2030. Det pleier å hete at man får ta noen mål av gangen, og det kan være lurt her også, for ikke å si bærekraftig. Denne gjennomgangen vil også vise hvorfor det er viktig med vindkraft på Fosen.
Mål nummer 1 for eksempel, å utrydde fattigdom, er ikke særlig realistisk å få til innen 2030, og heller ikke så lønnsomt. Det er mye bedre for produktiviteten at vi kan ha lavkostland med lave lønninger, slik at vi kan ha et annet sted å flytte produksjonen til dersom de ansatte skulle bli for kravstore der industrien befinner seg nå.
En del av de andre målene stiller det seg heldigvis mye bedre med.
Mål nummer 7, å sikre ren energi for alle, er veldig lønnsomt og industrialiserbart, og det henger nøye sammen med mål nummer 13, å stoppe klimaendringene. Nettopp Fosen-utbyggingen er et viktig bidrag til å nå begge disse målene.
Mål nummer 8 inkluderer økonomisk vekst, og det er selvfølgelig lønnsomt.
Mål nummer 9 handler om industri, innovasjon og infrastruktur. Å gi alle tilgang til kommunikasjonsteknologi og til internett er et delmål, og her er norsk datalagerindustri drevet med fornybar energi et forbilledlig bidrag.
Å satse på disse fire målene er både lønnsomt, framtidsretta og realistisk, og da har vi egentlig ikke noen andre alternativer enn å la det gå som det gikk i Fosen-saken.
NB: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.