Omtrent halvparten av verdens 6000 språk står i fare for å gå tapt hvis de ikke blir tatt aktivt vare på. Pitesamisk er klassifisert som kritisk truet av UNESCO.
Vet du at pitesamene i Norge møter sterk motstand i kampen for å få skrive egne stedsnavn på pitesamisk?
Det pitesamiske skriftspråket ble normert 20. august 2019. Signeringen fant sted i Arjeplog og ble feiret som en merkedag. Vi som er engasjert i revitaliseringen av språket var overbevist om én ting; nå var tiden endelig inne for at pitesamene i Norge kunne starte arbeidet med å samle inn pitesamiske stedsnavn, og få disse navnene oppført på offisielle skilt og kart. Men før dette kunne skje, måtte en paragraf i forskrift til Lov om stadnamn endres. Det er den mektige § 4. Den sier hvilke språk som gjelder i ulike områder.
Den skulle gå greit å forandre, mente Sametinget, og så snart blekket på normeringprotokollen var tørket – skriver Sametinget til Kulturdepartementet. Der ber de om at nødvendige prosesser startes, slik at Lov om stadnamn også kan innlemme pite- og umesamisk språk. Sametinget skriver:
«Endringsønsket begrunnes i at man nå har godkjent ortografi for både ume- og pitesamisk. Lokalt i disse områdene har man lenge uttrykt et brennende ønske om å få se sitt eget språk brukt i offentlige sammenhenger på kart og skilt. (…) Stedsnavn er også en sentral del av kulturarven»
Departementet er ikke fremmed for at loven kan endres. Det går drøyt et år. Så sender departementet sitt framlegg til lovendring ut på høring. Her ville Kulturdepartementet inkludere alle seks samiske språk som er i bruk i Norge.:
«Oppramsinga av dei samiske språka bør inkludere umesamisk og pitesamisk. (…) ettersom Sametinget no går god for rettskrivinga i desse språka, meiner departementet tida er inne for å ta dei i bruk på skilt og kart.»
Med engasjement og entusiasme la vi planer for et omfattende prosjekt for stedsnavn. Målet var klart: Å få det pitesamiske språket og de tilhørende stedsnavnene til å skinne på offisielle kart.
Da Kulturdepartementet våren 2022 kunngjorde at lovarbeidet var fullført, var tidligere gode hensikter om å redde pitrsamisk språk- og kulturarv borte. Forskriftens § 4 sto urørt.
Retten til å kunne navngi pitesamiske stedsnavn i vårt eget område på vårt eget språk, er svært viktig for den pitesamiske befolkninga. Språk og kultur må ses og vises der det er mulig, skal en «minoritet i minoriteten» som den pitesamiske overleve. Det handler om synlighet og identitet. Dette burde byråkratene i Kulturdepartementet forstått.
Dypdykk i saksbehandlingspapirene viser at Statens Kartverk gjennom hele prosessen har vært steile på at det må være entydige grenser mellom de ulike språkområdene. Det betyr i prinsippet at ingen stedsnavn kan ha mer enn ett offisielt navn. Dette står i sterk kontrast til Sametingets innspill, der de påpeker at det ikke er klare grenser mellom de samiske språkene. Dette har vært Sametingets argumentasjon hele veien, og den er ikke lagt vekk.
Ved flere anledninger har Sametingsrådet uttrykt ønske om en ny vurdering av regelverket knyttet til forskriften i Lov om stadnamn. Pitesamene og Sametinget er klare til omkamp om endringer i forskriftens § 4. Er det sannsynlig at dette temaet vil bli drøftet allerede under Sametingets behandlingen av innholdet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i mars 2024? Jeg forventer det.
La oss starte med byen Bodø – Buvvda på pitesamisk, som har fått navnet Bådåddjo på lulesamisk. Det er en tydelig forskjell på navnene, og det er utfordrende å skulle bestemme hvilket navn som skal brukes for eksempel på skilt, fordi byen er i et samisk grenseområde.
La oss hedre vår vakre by ved å bruke både Bådåddjo og Buvvda som navn. Disse lulesamiske stedsnavnene kan være et springbrett for å innføre også pitesamisk språk og stedsnavn i vår region
Den verst tenkelige løsningen har vi i dag, Der resultatet er å utelate samiske språk fra forskriften fordi de har store språklige randsoner til andre samiske språk. Uforståelig og et hardt slag for revitaliseringen av pitesamisk språk, mener jeg.
Så la oss handle raskt! Revitaliseringen av det pitesamiske språket i Norge krever alle tilgjengelige identitetsmarkører som kan skaffes, dersom språket skal berges.
