Vår høringsuttalelse om språk til Sametinget 21. februar 2024

Den 21. februar 2024 har Sametinget i Norge komitemøte om pilar 2 (språk og opplæring), og Duaddara ráfe var invitert til å legge fram en høringsuttalelse til saksfremlegget. Hovedinnholdet i vår uttalelse, som ble fremlagt av vår seniorrådgiver Olve Utne, var å påpeke at det finnes pitesamiske morsmålstalere og språkkompetanse i Norge og at revitaliseringsarbeidet allerede er godt i gang, men at vi er avhengige av å få i stand en finansiering snarest.

Høringsuttalelse til Sannhet og forsoning – Pilar 2: Språk og opplæring

fra Duaddara ráfe – bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj, 21.02.2024

Burist, ja gijjto bïvvdima åvdåst! Muv namma lä Olve Utne. Liv seniorráđđedäjje Duaddara ráfe ludnä, gunnä liv barrgomin bidumsáme báhkogirjij, bájjkenamaj, umas jårrgålimprosjiektaj – ja mija bidumsáme nähttaavijsajn: Sallto.no.

Hei, og takk for invitasjonen! Jeg heter Olve Utne, og jeg er seniorrådgiver hos Duaddara ráfe, der jeg arbeider med pitesamiske ordbøker, stadnamn, ymse oversettelsessprosjekt – og med den pitesamiske nettavisa vår: Sallto.no.

Først vil vi ved Duaddara ráfe si at kommisjonen har gjort en god og grundig jobb og det er mye positivt å se. Vi gleder oss til å se mange av de foreslåtte tiltakene satt ut i livet. Vi er spesielt glade for at pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk nå nevnes mange ganger i saksfremlegget – og de nevnes på en måte som innebærer en forståelse av en forpliktelse.

Når det gjelder stedsnavn (tiltak 2.2), så er Sametinget og det pitesamiske miljøet i Norge enige om at situasjonen i dag ikke er holdbar, og vi i Duaddara ráfe støtter sterkt Sametingets intensjon om å løse dette problemet i pite- og umesamisk område. Ut fra vår kompetanse ønsker vi å delta aktivt i denne prosessen i samarbeid med lulesamisk miljø i nord og umesamisk miljø i sør. I mellomtiden håper vi at man kan holde litt tilbake på etableringen av lulesamiske stedsnavn i helt klart pitesamiske miljøer sør for Bodø og Fauske sentrum, ettersom mange av disse er så forskjellige fra lokal, nedarvet og dokumentert stedsnavnsform at det bryter direkte mot prinsippene i Stadnamnlovas §4.¹

Vi er også glade for å se at pitesamisk ikke lenger omtales som totalt utdødd i Norge. Dermed begynner vi å snakke om en mer felles virkelighetsforståelse. Likevel må vi påpeke én faktafeil: Det hevdes på side 19 at «(…) det ikke er språkbrukere på norsk side som har hatt pitesamisk (…) som hjemmespråk i barndommen.» Dette er feil. Det finnes fremdeles individer i alle fall i Fauske kommune som har vokst opp med pitesamisk som hjemmespråk. I tillegg finnes det i dag en del som har lært språket i varierende grad som barn, ungdom eller voksne.

Per i dag er det ikke mulig å registrere seg som pite-, ume- eller skoltesamisktalende hos Folkeregisteret – et problem som bør adresseres snarest mulig.

I spørsmålet om revitalisering av pitesamisk står det i saksfremlegget at det er «avgjørende med et samarbeid med kompetansemiljøene som finnes på svensk (…) side» og at man «oppfordrer til å søke samarbeid med Sverige (…) om revitalisering av (…) pitesamisk der språkkompetansen fortsatt finnes.» Vi er så klart enige i at et grenseoverskridende samarbeid er essensielt. Men vi kjenner oss noe usikre på om forfatterne av saksframlegget faktisk er klar over at den faglige kompetansen i pitesamisk faktisk finnes ikke bare i Sverige, men også her i Norge.

Pitesamiskkompetanse på norsk side i dag har blant annet resultert i:

• 2017 – ordboksappen BidumBágo ble lansert; per 2024 har den ca. 7700 pitesamiske oppslagsord med oversettelser til og fra bokmål, nynorsk, svensk, engelsk og tysk;
• 2022 – «Sáme máddo lävvludis» (Isak Saba) ble oversatt til pitesamisk;
• 2022 – Fálláj vuolle = Sválláj vuolle – barnebok utgitt med pite- og lulesamisk parallell tekst;
• 2022 – språk-appen New Amigos fikk den pitesamiske modulen utviklet og innlest i Norge;
• 2023– sallto.no/saga – en pitesamiskspråklig nettavis;
• 2023 – «Sámeiednam guävvdelijt» (N.-A. Valkeapää) ble oversatt til pitesamisk;
• 2023 – Messe for de navnløse av Ellen Hofsø (roman på norsk med en del pitesamisk dialog);
• 2023 – Hobihtta – oversatt roman på lulesamisk med en del pitesamisk dialog);
• 2024 – Bägga vuolev guaddá – CD med hovedvekt på pitesamisk joik med Elisabeth og Trygve Misvær;
• samt ymse oversettelser av informasjonsmateriell, sanger o.a. for flere offentlige og private aktører.
• Nå i 2024 har Nordland fylkeskommune innvilget et engangsbeløp til oss i Duaddara ráfe for utgivelse av en toveis pitesamisk/norsk ordbok i år som vil inneholde rundt 8000 pitesamiske ordboksartikler og rundt 9000 bokmålsoppslagsord.

På side 4 står det: «Kommisjonen foreslår at det utarbeides et program for å styrke pite-, ume-, og skoltesamisk, slik at språkene på sikt kan inkluderes av minoritetsspråkpakten.»

Om vi ser på det pitesamiske språkrevitaliseringsprogrammet i Norge som et tog – ja, da har toget forlengst forlatt stasjonen – med egeninnsats som nesten eneste drivstoff. Vi har kompetansen, vi har den produktiviteten vi greier innenfor våre økonomiske rammer. Og vi har samarbeid med Sverige. Imidlertid har vi også akutte behov i dag – inkludert språkforespørsler vi må avslå fordi språkarbeideren er avhengig av annen inntekt.

Men kompetansen i Norge vil gå ut på dato. Den yngste morsmålsbrukeren vi vet om i Norge er ca. 70. Språkkonsulenten nærmer seg 60 – og vi trenger å rekruttere nå, i det smalnende tidsvinduet før pitesamisk faktisk blir et sovende språk i Norge om man ikke handler.

Duaddara ráfe kommer til, av ren nødvendighet, å prioritere språkrevitaliseringsarbeidet framover, og vi ønsker et nært og godt samarbeid med Sametinget og miljøet i Sverige om dette. Om vi ikke gjør jobben nå, mens det faktisk finnes morsmålsbrukere og språkkompetanse i Norge, så vil jobben bli både vanskeligere og dyrere.

For å løfte pitesamisk i Norge er det ikke bare økonomisk fornuftig, men også det moralsk riktige, å sette inn den økonomiske investeringen nå. Vi setter pris på å bli husket med gode ord og ønsker. Men det koker ned til at vi trenger forutsigbare, øremerkede driftsmidler til vårt språkarbeid snarest for ikke å bli utbrent på jobb-sjonglering og utstrakt dugnadsarbeid – og for å ha overskudd til rekruttering.

Merknader

1«Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk, samisk og kvensk.»
Et par eksempler på problemer: dokumentert lokal uttale Sulitjälbmá (pite), Sulidälbmá (pite) og Sulidelmmá (lule), normert til lulesamisk Sulisjielmmá som faktisk ikke stemmer med noen av de historisk dokumenterte formene (det tidligere brukte nordsamiske Sulečielbma er faktisk nærmere); og dokumentert pitesamisk navn Girdnovárre, som har blitt til det lulesamiske Girnno.