Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Hvert år ser det ut til at samiske aviser og lignende plutselig slutter å analysere og nøye vurdere hendelsene, det er når offentliggjøringen av Sametingets budsjetter finner sted – også vi i Sallto.no var inne på tanken. Mange synes å dele sjargongen “Sametinget har det allerede tøft nok fra før”.

Fornedrelse, skam og usynliggjøring

Denne gangen er skuffelsen blant dem som kjemper for bevaring og revitalisering av pitesamisk språk så stor at det er på tide å gripe pennen fatt. Sjelden har fornedrelse, skam og usynliggjøring av vår kulturarv kjentes mer påtrengende enn da ledelsen for vårt samiske parlament presenterte Sametingsbudsjettet for 2023. De hevdet at prioriteringene i dette budsjettet skulle reparere skadene etter fornorskningsprosessen, støtte små organisasjoner og fordele budsjettmidlene jevnt over hele landet. Men det er hjerteskjærende å oppdage at pitesamenes eneste språk- og kulturorganisasjon, Duaddara ráfe – bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj, igjen er utelatt, nedprioritert og oversett.

Duaddara ráfe – bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj vi må dessverre innrømme at vi igjen har mislykkes med å skaffe ressurser til utvikling og revitalisering av pitesamisk språk og kultur – atter en gang…. Men, vi har tatt vårt samfunnsoppdrag på alvor, og har gjennom lang tid vært i dialog med politiske partier og sametinget for å belyse de konkrete økonomiske behovene til pitesamisk språk og Duaddara ráfe – bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj. Dessverre, etter at sametingsbudsjettet for 2023 er endelig vedtatt, er vi igjen i «status quo». Dette betyr at de to eneste pitesamiske språkarbeidere i Norge i dag, ansatt i Duaddara ráfe – bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj, står overfor en usikker fremtid, og vår organisasjon mangler nesten helt muligheter for revitalisering og utvikling av språk og kultur; dette er rett og slett hjerteskjærende og ufattelig trist.

Lovnader og håp

Nå har det ikke manglet på lovnader fra Sametingsrådet sin side, i Beaiveálgu-erklæringen fra 2021 står det tydelig:

(…) De minste samiske språkene skal løftes med tiltak og satsninger som muliggjør en revitalisering. Rapportene om pite-, ume- og skoltesamisk språksituasjon (2021) skal følges opp gjennom samarbeid med aktuelle kommuner, institusjoner, organisasjoner og sametingene på svensk og finsk side (…).

Mars 2023 ble det dessuten i plenumssak om revitalisering av pitesamisk og umesamisk språk (008/23) gjort følgende vedtak:

(…) Sametinget anser at det er behov for institusjonelt ansvar for styrking og utvikling av pitesamisk språk og er klar til å støtte et slikt arbeid. Sametinget mener at det er hensiktsmessig å stimulere til samarbeid over landegrensa for å revitalisere pitesamisk språk i Norge.

Tiltak følges opp i årlige budsjetter.

  1. Bidra til at det kan legges til rette for å skape et aktivt pitesamisk språkmiljø på norsk side.
  2. Arbeide for å få i gang samarbeid over landegrensen for å revitalisere pitesamisk språk på norsk side.
  3. Arbeide for at pitesamiske stedsnavn registreres i Sentralt stedsnavnregister slik at de kan brukes offentlig i for eksempel skilt og kart.
  4. Utarbeide egne prioriteringer i budsjettet for styrking og revitalisering av pitesamisk språk.
  5. Arbeide for at pitesamisk nevnes i norsk lovverk der samiske språk omtales, for eksempel sameloven, opplæringsloven og folkeregisterloven.
  6. Arbeide for at pitesamisk språk defineres som et norsk region- eller minoritetsspråk som skal vernes av den europeiske språkpakten.
  7. Arbeide for at det gis opplæring i pitesamisk språk på skolen, at det utvikles fjernundervisning i pitesamisk, samt at det utdannes lærere i pitesamisk.
  8. For øvrig vil Sametinget følge opp tiltak og strategier nevnt i rapporten “Pitesamisk språk på norsk side. Situasjonen no og tiltak for framtida”.

Hva er likeverd i Sametingets språkpolitikk?

Er det ikke slik at, likeverd i språkpolitikken betyr at områder der språket står svakt prioriteres og løftes opp, og at de ulike samiske språkene behandles ulikt for å oppnå likeverdighet? Er det da merkelig at man forventer at det settes inn ressurser på å revitalisere pitesamisk og at Sametinget bidrar til styrke det pitesamiske språkmiljøet som tross alt eksisterer i Norge i dag? Langt ifra! Det burde være en selvfølge.

Ved neste korsvei – les “revidert budsjett”

Når det utarbeides et revidert budsjett, er det avgjørende å prioritere Duaddara ráfe – bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj og det pitesamiske språket. Dette vil sikre en solid økonomisk støtte for å oppfylle vårt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte og skape trygge og forutsigbare arbeidsforhold for våre ansatte. En slik økonomisk stimulans vil ikke bare styrke kontinuiteten i pitesamisk språkarbeid på norsk side, men også gi oss nødvendige ressurser til å delta aktivt i framtidens forsoningsarbeid.


4 thoughts on “Sametingsbudsjettet 2023 – pitesamisk språk får smuler”
  1. Dessverre er det slik. Men, situasjonen hadde nok vært en annen hvis en pitesame hadde blitt valgt inn på Sametinget og dermed kunne satt pitesamiske problemstillinger mer i fokus.

  2. Veldig skuffende å lese. Samtidig takk til deg, Stig Morten, som informerer så grundig og godt. Du gjør en enormt viktig jobb for Pitesamisk språk og kultur. Nå må vi alle tenke over hvordan vi også kan bidra i synliggjøring av det Pitesamiske perspektivet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *