Artikkelen utgjør innledningen av en artikkelserie som utforsker hvordan omgivelsene rundt pitesamene i Norge oppfatter sin rolle i utviklingen og revitaliseringen av pitesamisk språk.
Vi innleder med en analyse av Sametingsrådets Beaiveálgu–erklæring for å forstå perspektivene og prioriteringene som er fremhevet når det handler om pitesamenes “hjertespråk”.
En milepæl ble nådd i 2019 da pitesamisk skriftspråk ble normert; dette regnes som en av de største seirene for språkbevaring og revitalisering i vårt område. Foto: Stig Morten Kristensen.
Siden 2019 har det blitt gjort mange lokale tiltak for å styrke språkopplæringen og gjøre pitesamisk til et levende språk, brukt både muntlig og skriftlig. Disse tiltakene er iverksatt uten vesentlige økonomiske bidrag fra Den norske stat, Sametinget, pitesamiske kommuner eller Nordland fylkeskommune. Foto: Stig Morten Kristensen.
Beaiveálgu-erklæringen 2021-2025
Beaiveálgu-erklæringen utgjør den politiske plattformen for samarbeidet i sametingsperioden2021-2025. Erklæringen er underskrevet av Norgga Sámiid Riikkasearvi/NorskeSamers Riksforbund, Ávjovári Johttisápmelaččaid listu og Guovddášbellodat/Guovddášbellodat.
Beaiveálgu-erklæringen bygger på ånden fra den første samiskspråklige romanen skrevet av Anders Larsen i 1912. I romanen følger vi Ábo Eira fra hans oppvekst i ei sjøsamisk bygd på en reise gjennom et storsamfunn, som ser ned på samer og det samiske, og frem til hans oppvåkning der han vil fremme samisk språk, kultur og historie. Boka kaster lys over konflikter som enda er til diskusjon i 2021, og historien som fortelles viser hvordan fornorskingen kan virke på både samfunn og enkeltmennesker. Ábos visjon om en fremtid der både samer og majoritetsbefolkningen omfavner det samiske med stolthet, er like aktuell i vår tid. I dag stadig flere på sin samiske tilhørighet med stolthet, slik Anders Larsen turte å drømme om i 1912. Dette gir grunn til framtidsoptimisme i en periode hvor vi skal bearbeide fornorskningens konsekvenser, i kjølvannet av at Sannhets- og forsoningskommisjonen leverer sin rapport i 2023. Ábo drømte om en lys fremtid for de samiske språkene, og et samfunn der samene skulle få lære å lese og skrive på sine språk. I denne sametingsperioden vil samarbeidspartnerne prioritere å løse de akutte utfordringene i de viktigste arenaene for språkutvikling, nemlig barnehage og skole. Alle samiske barn skal ha tilgang til gode pedagogiske språklige tilbud. Sametinget skal være en støtte for samer. Vi skal støtte samiske lokalsamfunn og bidra til tilflytting, og vi skal støtte samiske næringer og primærnæringer. Vi skal støtte de som trenger at noen står sammen med dem. Det kan være de som opplever samehets, som ikke får samiske tilbud i skole og helsevesen, og som står i kamper mot arealinngrep og i krevende rettsprosesser. Samer er ett folk i fire land som er sterkest når vi står samlet, uavhengig av landegrensene. Vårt arbeid skal skje i respekt for naturen, og i forståelse for at naturen og miljøet danner grunnlag for fremtidens generasjoner. Samisk kultur skal videreutvikles på samenes egne premisser. (henta fra https://nsr.no/wp-content/uploads/2021/10/beaivea%CC%81lgu-web-utkast.pdf. 21.11.2023)
Pitesamisk språk er særskilt nemt i Beaiveálgu-erklæringen
Samarbeidspartnerne skriver følgende (…) De minste samiske språkene skal løftes med tiltak og satsninger som muliggjør en revitalisering. Rapportene om pite-, ume- og skoltesamisk språksituasjon (2021) skal følges opp gjennom samarbeid med aktuelle kommuner, institusjoner, organisasjoner og sametingene på svensk og finsk side (…).
Dette lover Beaiveálgu-erklæringen
- Pitesamisk språk skal løftes med tiltak og satsninger som muliggjør revitalisering.
- Rapporten “Pitesamisk språk på norsk side- situasjonen no og tiltak for framtida” skal følges opp gjennom samarbeid med aktuelle aktører.
Nedenfor er tiltakene som foreslås i rapporten som skal følges opp gjennom samarbeidsrelasjoner med kommuner, institusjoner, organisasjoner og sametingene på svensk og finsk side. (Utfyllende informasjon om de ulike tiltakene kan leses i rapporten Pitesamisk språk på norsk side- situasjonen no og tiltak for framtida).
- Endring av Sameloven.
- Endring av lov om opplæring.
- Endring av forskrift til folkeregisterloven
- Rekruttering av nye voksne talere.
- Utdanning av lærere i pitesamisk.
- Utvikling av fjernundervisning i pitesamisk.
- Utvikling av pitesamiske læremiddel på alle nivå.
- Utvikling av høvelige tospråklige opplæringsmodeller.
- Synliggjøring av pitesamisk.
- Etablering av stilling for pitesamisk språkarbeid.
- Samarbeid.
- Språkteknologi.
- Ansvar.
