Takk! mitt navn er Stig Morten Kristensen. Daglig leder Duaddara ráfe.
Jeg vil takke for dette tiltaket. Rett og slett lurt.
Gjennom dette korte innlegget. vil starte med en del utsagn, som er kommet frem mens vi har drøfta rapporten med folk. Jeg vil si noe om vår organisasjons arbeidsforhold, før jeg kort argumenterer at hvis forsoning skal foregå blant pitesamer så tror vi at prosessen bør foregå i to trinn.
Vil også si at si at denne situasjonen som nå beskrives, neppe bare gjeld pitesamene i Norge, men også andre samiske grupper.
Pause.
Vi er i dag i en «Nå» situasjon der:
• Vi skal «lissom) være glade når samiske stedsnavn blir etablert i vårt språkområde – samtidig vet vi at for hvert eneste lulesamisk stedsnavn som blir stadfesta og godkjent, forvitrer vår kamp for å revitalisere vårt språk.
• Vi er stolte av vår kulturarv, men den forvaltes av andre og dere/vi blir sjelden tatt med i prosessene.
• Vi har vært i vår område lenge, men vår historie blir ikke fortalt.
• Det pågår et samisk identitets-mord akkurat nå, der de små samiske gruppene, ikke prioritert og i disse sakene oppfører Sametinget seg som «nyttige idioter» for Statens pågående maktmisbruk.
• Vi bedriver språkarbeid i pitesamisk område, men eiendom måtte selges, før DR kunne ansett Norges første pitesamiske språkarbeider.
• Vi er samer, men ikke samer nok og i vårt område setts samer opp mot hverandre, vi ser det når det gjelder språk og museum. Statens overgrep har neste seira….
• Vi blir nevnt som en del av det generelle, men glemmes når det gjelder det spesielle.
Pause.
Som dere forstår, når jeg har skissert en beskrivelse av en «Nå» situasjon, som jeg kjenner meg igjen i. må bare innrømme at jeg har lurt på om det er en pitesamisk menneskeretts organisasjon og ikke en pitesamisk språk- og kultur organisasjon jeg bure ha jobba i.
Vi i DR står midt opp i en vedvarende og utmattende «krysspress situasjon» mellom «nå situasjonen» og vårt formål og samfunnsoppdrag, der vi vil revitalisere og bevare.
Ulike aktørers forventninger spriker i alle retninger.
Pause.
For å prøve å analysere
Hva er så kjernen i pitesamenes situasjon i dag?
Jo, manglende rettigheter
….og arbeidene pågående prosesser som kommer til å gjøre oss enda mer usynlig, og fratatt utviklingsmuligheter innafor språk og kultur.
«nå situasjonen» i vårt område står i grell kontrast til det kommisjonen mener er kjernen i forsoningsarbeidet. De skriver:
I av forsoningen ligger at urfolk og nasjonale minoriteter er synlige, og at deres rettigheter er ivaretatt, slik at både språk og kultur har utviklingsmuligheter.Pause.
Her trengs det strakstiltak.
Vi argumenterer for at forsoningsarbeidet bør foregå i to trinn. Først «synlighet og utviklingsmulighet», først etter at denne prosessen er iverksatt så kan pitesamene delta i den videre prosessen.
Forslag til trinn 1
1. Prosesser som Sametinget i dag har råderett over, og som åpenbart er til hinder for pitesamiske rettigheter, synlighet og utviklingsmulighet bør revurderes.
2. Prosesser som Sametinget i dag har råderett over, og som kan styrke pitesamiske rettigheter, synlighet og utviklingsmulighet bør forseres.
Trinn 2
Vi støtter ellers kommisjonens forslag
For å oppnå målsettingen om likeverdige samiske språk foreslår kommisjonen at det utarbeides et program for å styrke pite-, ume- og skoltesamisk, Samt samarbeid over grensene.
Takk!
