Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Nylig ble Sametingets saksframlegg om revitalisering av pitesamisk og umesamisk språk i Norge offentlig lesing. Her tar Sametinget grep for å revitalisere pitesamisk språk. Selve handlingen vil nok glede mange innad i det pitesamiske miljøet i Norge og Sverige.
Men skriftstyret i Sállto.no ser likevel med bekymring på Sametingets beskrivelse av nå-situasjonen for pitesamisk i Norge. Sakspapirene, som skal danne grunnlaget for vedtak, beskriver en nærmest totalt manglende pitesamisk språkkompetanse i Norge i dag samt en fullstendig prisgitthet til det svenske språkmiljøet. Dette narrativet mener vi er feil, og vi vil med denne ytringen forsøke å etablere ei riktigere fortelling.
Hvordan er egentlig språksituasjonen i Norge i dag?
I dag finnes det personer i Salten/Norge som vokste opp med pitesamisk som hjemmespråk, og som behersker språket helt eller delvis. Disse menneskene er ikke mange, men de eksisterer, og de har eksistert her lenge.
Andre igjen har lært seg pitesamisk i varierende grad fra samtaler med mennesker i Norge og/eller Sverige, historiske kilder, språkkurs – eller lært seg deler av språket ved å benytte digitale språkressurser produsert i Norge eller Sverige.
Skriftstyret i Sállto.no som et eksempel på språkrevitalisering
Sállto.no er en informasjonskanal som eies av den samiske stiftelsen Duaddara ráfe – bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj (DR), den overordnede hensikten med denne nettsiden er å bidra i arbeidet med å bevare og revitalisere pitesamisk språk, kultur, historie og identitet.
Hovedsiden Sállto.no – Sága er ei nyhetsside skrevet på pitesamisk. Ved å velge kategorien Diehtovuođđo kan man i tillegg lese diverse fagartikler og faktaopplysninger på pitesamisk. Fra hovedsiden kan brukeren klikke seg inn på Sállto.no – Nytt, der innholdet er på norsk eller svensk. Fagartikler og faktaopplysninger om pitesamiske forhold publisert på norsk eller svensk finnes ved å velge kategorien Leksikon der.
Skriftstyret består av to personer som behersker pitesamisk språk på ulikt vis, en medarbeider behersker pitesamisk meget godt, mens den andre kan skrive enkle artikler på pitesamisk. Er språket borte i Norge?
De siste åras språkproduksjon i Norge
Både i Norge og i Sverige oversettes det bøker til pitesamisk. Første utgivelse med tekst oversatt på norsk side var Fálláj vuolle, som kom i parallell pitesamisk/lulesamisk utgave i 2022. Flere utgivelser er på vei. Den samiske nasjonalsangen er gjendiktet i Norge og tatt i bruk både i Norge og Sverige. Flere salmer og liturgiske ledd er foreløpig gjendiktet/oversatt i Norge og ble første gang brukt i under gudstjenester i Beiarn i februar 2022.
Det bør også nevnes at New Amigos språkapp på pitesamisk i all hovedsak er produsert av språkbærere i Norge. Vi må heller ikke glemme at det pitesamiske ordboksarbeidet i hovedsak drives fra Norge.
Pitesamiske stedsnavn
Prosessen med gjennomgang av samiske stedsnavn i hele det pitesamiske området er i gang og utføres av personer med pitesamisk språk- og kulturforståelse. På norsk side er dette arbeidet i dag basert på frivillig innsats.
Listen med etablerte pitesamisk-språklige stedsnavn på pitesamisk er lang: 46 Bodø; 50 Fauske; 79 Saltdal; 56 Beiarn; 17 Gildeskål; 19 Meløy; 33 Rana; og i tillegg er blant annet 54 stedsnavn fra Arjeplog med. Det største hinderet for å få de pitesamiske stedsnavnene på plass i pitesamisk område er selvfølgelig forskrift 23. mai 2017 nr. 638 om stadnamn, § 4, andre ledd, som fremdeles ikke gir pitesamene rett til å navngi stedsnavna i eget område på sitt eget språk.
Kanskje bør et nytt narrativ etableres?
Et levende pitesamisk språkmiljø finnes fremdeles (!) i Norge i dag. Men miljøet er geografisk fragmentert, svært sårbart og kritisk truet. Dette språkmiljøet er ikke geografisk samlet, men eksisterer i prosjekt- og arbeidsnettverket rundt organisasjonen Duaddara ráfe – bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj. Miljøet inkluderer også en del unge mennesker som i dag arbeider aktivt med å ta tilbake vájbmogiella – hjertespråket – med hjelp av de pitesamiske språkressursene miljøet selv produserer på norsk side; og med bøker oversatt i både Norge og Sverige og utgitt i Norge, foreløpig koordinert av Trøndelag fylkesbibliotek.
Det fine med ei slik fortelling er at den er virkelighetsnær og gir et godt bilde av den faktiske pitesamiske språksituasjonen i Norge i dag.
Hva trengs for å nå målsettinger
Vilje, ressurser og samarbeid mener vi er grunnfjellet i revitaliseringsarbeidet. Vilje må språkmiljøet selv fremvise for å stå i kampen for å ta språket tilbake; men vilje må også myndighetene framvise for å gi pitesamene likeverd og reelle muligheter på linje med andre samiske grupper. Ressurser må norske organisasjoner og kommuner få tilført for å starte flere gode revitaliseringsprosesser samt sikre og videreføre det allerede pågående arbeidet. Samarbeid og tett dialog er de siste pilarene som må på plass, inkludert god dialog mellom myndigheter og språkmiljøet i Norge. Samarbeid over landegrensene må heller ikke undervurderes. Alt dette er viktige parameter som bør fungere hvis målsetninger om å revitalisere det pitesamiske språket skal kunne nås mens språket ennå lever.
Avslutningsvis håper Sállto.no at sametingsrepresentantene får nyttige komitémøter 20.-24. februar og et godt plenumsmøte 6.-10. mars 2023. Dere gjør en viktig jobb!
Denne ytringen kan lastes ned i PDF format: